Diktanalyse: Subjektivitetsformateringer

Den unge forfatteren Isabell El-Melhaoui (født 1993) debuterte tidligere i år med diktsamlingen Kan jeg finnes i andre formater. Passende nok er boken utgitt i hele fem forskjellige formater med identisk innhold, alle på papir. Mange av diktene i samlingen tar utgangspunkt i relativt hverdagslige situasjoner i det lyriske jegets, det vil si Isabells, liv (forfatterne bruker sitt eget navn i diktene). Samtidig rommer de et spørsmål eller en tvetydighet som løfter beskrivelsene opp fra det trivielle. På den måten tegner El-Melhaouis debutbok et interessant bilde av den generasjonen som ble født etter internett, og som ble tenåringer etter at Facebook allerede var etablert og de sosiale mediene hadde forandret hvordan vi kommuniserer. Ett eksempel kan være diktet «bilde # 2»:

låner toalett på ulike steder i byen
oslo s
klingenberg kino
tasty thai
tar bilde av meg i speilet på skolen
bruker det som profilbilde
får flere likes
men ingen spørsmål om hvorfor
jeg går så ofte på do

Det er særlig to aspekter ved El-Melhaouis bokdebut som det er interessant å se nærmere på innenfor rammene av mitt forskningsprosjekt. Begge kommer til uttrykk i tittelen Kan jeg finnes i andre formater. For det første kan man lese boken som en utforskning av et mangfold av mulige måter å være til på, et mangfold av mulige subjektiviteter, et mangfold av mulige formater. Mange av diktene uttrykker en grunnleggende åpenhet overfor omgivelsene. Samtidig preges de av et ønske om å passe inn, om å finne en stabil identitet. Mot slutten av det lange selvbiografiske diktet «“the free encyclopedia anyone can edit”» konstaterer Isabell: «jeg vil stifte familie, bo i rekkehus og ha en golden reriever / jeg vil også passe inn i et format». Behovet for å utforske ulike formater kan for øvrig sies å bli forsterket av Isabells flerkulturelle bakgrunn. Et godt eksempel er «børek 15 kr»:

mannen bak kassa spør
hvor jeg kommer fra
jeg svarer norge
marokko
algerie
hvilke andre steder 

Når mannen bak kassa snakker til henne på arabisk blir hun imidlertid svar skyldig:  

jeg stiller meg opp
som et spørsmålstegn
sier i don’t understand
blir flau over at jeg brukte engelsk

Samtidig kan man spørre om ikke Isabells utforskning av egen identitet i enda større grad er knyttet til den digitale mediekulturen hun uunngåelig er en del av, og at diktsamlingen dermed sier noe grunnleggende om subjektivitetsproduksjonen i vår tid? Mange av diktene i Kan jeg finnes i andre formater refererer til bruken av ulike sosiale medier. Et av det korteste og mest konsise er «(01.30)»: «deaktiverer facebook-profilen min og glemmer at jeg finnes». Diktet  «bilde # 2», som vi allerede har sett på, kan også plasseres i denne kategorien. En rekke av diktene refererer dessuten til ulike fenomener i det man kan beskrive som den globale digitale mediekulturen. I diktet «(10.07)» uttrykker for eksempel Isabell et ønske om å være en «karakter i et orientalsk supermario-spill». Ikke desto mindre er det interessant å legge merke til at det digitale bare en av mange «plattformer» som det lyriske jeget forholder seg til: Like mye som hun forsøker å finne sin plass i de sosiale mediene, handler det for Isabell om å finne sin plass i byrommet, i familien, blant vennene og i de ulike kulturene hun er en del av. Det digitale er altså bare et av flere formater som Isabells liv utspiller seg innenfor. Slik, vil jeg hevde, bidrar Kan jeg finnes i andre formater til å nyansere bildet av de «digitalt innfødte». Isabell og vennene poster bilder og sjekker Facebook, men de tilbringer fredagskvelden «på en tom basketballbane / med et skateboard vi bruker på omgang / innimellom tar vi pause / og fantaserer om å klatre opp på byens høyeste tak» («sakte film»). Den «analoge» erfaringen er like viktig som den «digitale»

Det andre aspektet ved Kan jeg finnes i andre formater som jeg vil fremheve i denne sammenhengen, er hvordan forfatteren bruker termer og begreper fra medieteknologiene som metaforer i sin egen selvforståelse. Vi finner det allerede i tittelens «format». Ordet kan blant annet referere til form og størrelse på bøker og aviser, men det kan også referere til ulike organiseringer av digitale data. Vi snakker for eksempel om ulike filformater. Men vi finner også andre eksempler i boken på hvordan digitale former og formater brukes som metaforiske bilder. Ett eksempel er allerede nevnte «“the free encyclopedia anyone can edit”», hvor Isabell beskriver seg selv med referanse til Wikipedia. (Hva betyr det at Isabells identitet så å si kan redigeres som en Wikipedia-artikkel?) Et annet eksempel er diktet «scrolling internet explorer» (hvor scrollingen nedover nettsiden blir et bilde utforskningen av ulike subjektiviteter). Diktet åpner med et spørsmål om hvilke formater eller medier som best egner seg for å uttrykke Isabells tanker:

hva passer best av .pdf, .doc og .jpeg
hvordan visualisere tankene min
#032c eller #FFFF
hvilke farger i pantone-skalaen kler jeg
er lady gaga et format
hva slags materiale
plastikk cellofan papp støv 

Diktet fortsetter som en katalog over mulige væremåter:

jeg er musikk
kanskje en one-hit-wonder
et refreng i en tung hip-hop-låt
jeg er tupac når han rapper 

Isabell beskriver seg selv på et mangfold av ulike måter:  Hun er en «bror på sykkel». Hun er en shorts «kjøpt på g-sport». Hun er lyden fra tribunen når Messi scorer. Hun er «idol-Isabell». Hun er «vær-Isabell» som lover «aldri mer vinter». Hun er opptakten til en «sonate skrevet av Beethoven». Hun er en «setningsanalyse». Hun er en «facebook-status / som inneholder disse ordene: / trent gått tur vært med barna i sola / vasket huset lest en bok drukket et glass / rødt hyttetur ferietur london / igjen disket opp med en treretters / spist ute i godt lag». Hun er «tegn på suksess», men også «tegn på skam». Hun er «rosa luxemburg», «rosa parks» og «en lykkelig unge». I de to siste verselinjene trekker imidlertid Isabell seg tilbake fra sin ekspansive identifisering med omgivelsene. På nytt henter hun et bilde fra den digitale kommunikasjonsteknologien for å beskrive seg selv: 

men som oftest trekker jeg meg tilbake
og er bare én ulest mail

Digitaliseringen påvirker altså ikke bare skrivemåtene eller de litterære tematikkene. Den setter også spor etter seg i vår egen selvforståelse og i de bildene vi bruker for å beskrive oss selv. Dette er Isabell El-Melhaouis Kan jeg finnes i andre formater et godt eksempel på.