Å analysere e-bøker

En roman publisert som e-bok kan rent prinsipielt sies å være noe annet enn en roman publisert på papir. Selv om teksten er den samme vil mediet på ulike måter påvirke vår forståelse av romanen. Teksten får en annen status når den publiseres digitalt enn når den trykkes i en bok. For eksempel bidrar lenkemulighetene på nettbrettene og lesebrettene til å «åpne» teksten på en annen måte enn hva som er tilfelle i papirboken. Betyr dette at man må lese e-bøker på en annen måte enn papirbøker? Eller formulert på en litt annen måte: Hvordan skal analysen av digitale bøker forholde seg til og innreflektere den digitale medieringen? 

Forskningen på forholdet mellom e-boken og papirboken kan fremdeles sies å være i startfasen. Det er skrevet mye om den elektroniske litteraturen, men relativt få mediespesifikke e-bokanalyser. Tradisjonelt har den litteraturvitenskapelige forskningen forholdt seg til den litterære teksten uavhengig av mediet. Med sitt blikk for de betydningene som ligger nedfelt i boken som materielt objekt, kan derfor bibliografiens og den bokhistoriske forskningens metoder være et vel så godt utgangspunkt for denne typen analyser. I artikkelen «The Enkindling Reciter: E-books in the Bibliographical Imagination» (2012) foretar den kanadiske bokhistorikeren Alan Galey en bibliografisk sammenligning mellom de ulike analoge og digitale utgavene av den kanadiske forfatteren Johanna Skibsruds roman The Sentimentalists fra 2009. The Sentimentalists ble opprinnelig utgitt på det lille forlaget Gaspereau Press, som har spesialisert seg på bøker av høy kvalitet både når det gjelder innhold og selve den materielle utformingen. Høsten 2010 ble Skibsruds roman nominert til en av Canadas viktigste litterære priser. Dette førte til et dilemma for Gaspereau: Forlaget, som har sin egen presse, hadde rett og slett ikke kapasitet til å trykke nok bøker. E-boken fra Kobo var lenge den eneste tilgjengelige utgaven av romanen, og – ironisk nok – på enkelte viktige punkter var denne forskjellig fra «originalen».  

I «The Enkindling Reciter» forsøker Galey å skissere en bibliografisk metode for digitale bøker, eller en e-bibliografi som han også kaller det. Et viktig spørsmål i analysen av digitale tekster, er hvorvidt det er tilstrekkelig å forholde seg til tekstens «overflate», eller om man også må forstå de underliggende kodene. Galey argumenterer for det siste, og han spør: «how should textual scholars retrain their eyes to see meaning in the fine details not just of paper and letterpress typography, but of file formats and sourse code?» For å forstå hvordan og ikke minst hvorfor den digitale versjonen av The Sentimentalists skiller seg fra papirutgaven, foretar derfor Galey en analyse av EPUB-filen fra Kobo. Han kartlegger med andre ord de lagene av computerspråk som ligger til grunn for den teksten vi forholder oss til på skjermens overflate. I dette arbeidet møter han for øvrig på en interessant utfordring for den «digitale» forskeren: For å kunne analyseres EPUB-filen må han bryte kopisperren og havner slik i en juridisk gråsone.

I mye av den retorikken som knytter seg til e-boken og de nye digitale leseteknologiene, fokuseres det på den friksjonsfrie lesingen. Man forsøker å videreføre den i bunn og grunn romantiske ideene om en umiddelbar kommunikasjon mellom forfatter og leser. Galey skriver: «The rethoric of liberation that has long shaped discourse about electronic texts helps to enable the fantasy that books transmit texts in simple and straightforward ways, as emanations from the author’s mind to the readers’s.» I sin analyse av EPUB-utgaven av The Sentimentalists viser imidlertid den kanadiske forskeren hvordan digitale tekster i høyeste grad er medierte, og hvordan de i enda større grad enn papirlitteraturen kan sies å skjule de underliggende lagene. (For å avdekke disse lagene, er det nødvendig med ulike programvarer, som selv kan sies å påvirke forståelsen av teksten.) Heller ikke digitale mediene er med andre ord gjennomsiktige». Snarere tvert i mot. Det er som Galey formulerer det: «digital objects do not speak for themselves; someone always speaks for them». Det er viktig å forstå hvordan denne medieringen fungerer, og det er viktig å forstå de ulike språkene som ligger til grunn for den digitale representasjonen av teksten – ikke minst i litteraturvitenskapens og bibliografiens tekstkritiske lesninger. Alan Galeys artikkel er et interessant bidrag til denne forskningen. 

 

Alan Galey: «The Enkindling Reciter: E-books inthe Bibliographical Imagination», i Book History, Volume 12, 2012, ss. 210–247