Bokhylla, "digital humanities" og tematiseringen av digitaliseringen i samtidslitteraturen

De siste ukene har "Bokhylla", Nasjonalbibliotekets store digitaliseringsprosjekt for bøker, fått mye (og velfortjent) internasjonal oppmerksomhet. Se for eksempel denne artikkelen fra The Atlantic. Nasjonalbiblioteket er i ferd med å digitalisere alt sitt materiale, og innen 2017 skal rundt 250.000 norske bøker publisert før år 20000, gjøres fritt tilgjengelig på nett (begrenset til norske IP-adresser). Allerede nå har man tilgang til rundt 150.000 titler. Også nyere litteratur blir naturlig nok digitalisert, men denne litteraturen får man bare tilgang til hvis man oppsøker Nasjonalbibliotekets digitale lesesal (grunnet de rettighetene som er knyttet til de nyeste bøkene). Det var her tilbragte jeg arbeidsdagen min i går. (Les for øvrig en interessant "anmeldelse" av Bokhylla her.) 

"Bokhylla" har lenge vært et nyttig redskap for meg i forskningen - både for å sjekke sitater, for å sjekke bruken av bestemte ord og for å finne litteratur som jeg ikke visste fantes. Den digitale lesesalen åpner i tillegg noen interessante muligheter for forskningen på den nyeste litteraturen (altså på de bøkene som ennå ikke ligger fritt tilgjengelig på nett). Spørsmålet for min del har vært: Hvordan og i hvilken grad tematiserer litteraturen digitaliseringen? Stemmer det, som Audun Mortensen bemerker i sin anmeldelse av Dave Eggers' The Circel, at påfallende "få romanforfattere nevner vår digitale infrastruktur med et ord"? (Se mitt forrige innlegg om Eggers' roman.)Utfordringen har kort sagt vært å danne seg oversikt over hva som rører seg i samtidslitteraturen. Det ideelle hadde vært å lese en stor del av de romanene og diktsamlingene som publiseres hvert år, men dessverre strekker ikke tiden til. Den digitale teknologien kan riktignok fungere som et godt hjelpemiddel. 

Gårsdagens undersøkelser handlet om å søke på forekomsten av ulike "digitale begreper" i samtidslitteraturen. I hvilken grad brukes ord som "digitalisering", "digital teknologi" "PC", "Mac", "nettet", "internett", "surfe", "Facebook" og "Twitter" i samtidslitteraturen? Det er fremdeles en god del begrensninger i søkemulighetene i Bokhylla, og søkene mine var ikke helt systematiske, så konklusjonene er omtrentlige. Men det generelle inntrykket er at den "digitale infrastrukturen" ikke er svært nærværende i den litteraturen som skrives i Norge i dag. Ordet "TV" forekommer oftere enn ordet "internett". "Facebook" har i hovedsak begynt å dukke opp de to siste årene, og først og fremst innenfor krimlitteraturen og ungdomslitteraturen (i mindre grad innenfor den "seriøse" voksenlitteraturen). Og i gårsdagens sporadiske undersøkelser fant jeg nesten like mange referanser til "Fleetwood Mac" som til Apples datamaskiner. 

Denne metoden, det å ta i bruk den digitale teknologien i den humanistiske forskningen, betegnes gjerne som "digital humanities". "Digital humanities" er et metodefelt som har fått stadig større oppmerksomhet det siste tiåret. Blant de mest kjente litteraturforskerne er den italienske Stanford-professoren Franco Moretti. Moretti har blant annet formulert begrepet "distant reading" i motsetning til nykritikkens "close reading", og argumenterer for at en type "avstandslesing" av et stort antall litterære verk kan gi oss noen helt nye innsikter om litteraturen, om litterære trender, om litterære sjangre. I denne sammenhengen er Bokhylla og nasjonalbibliotekets digitale lesesal et glimrende verktøy (selv om søkemulighetene fremdeles kan bli både bedre og mer avanserte). Ikke minst er det interessant at den gjør det mulig å forske på den helt nye litteraturen, og ikke bare på den eldre litteraturen (Morettis forskning fokuserer i stor grad på 1800-tallet). Og det skal sies: Avstandslesingen betyr ikke at man skal slutte å nærlese. Tvert i mot endte gårsdagens undersøkelser med en fin, liten bunke bøker som jeg skal ta med meg inn i juleferien.